Hva er klikkertrening?

Tekst: Morten Egtvedt og Cecilie Køste

Artikkelen er er utdrag fra boka "Klikkertrening for din hund" og gjengitt her med tillatelse fra forfatterne.

Du har kanskje hørt folk snakke om "klikkertrening" i det siste ? Å ja, tenker du. Enda en ny og revolusjonerende treningsmetode som er løsningen på alle hundeeierens problemer. Vel, faktisk ingen av delene.

Historien om klikkertrening

Klikkertrening kan egentlig ikke sies å være en ny oppfinnelse. Metoden bygger på vitenskaplige læringsprinsipper som har vært godt kjent siden 30-tallet. I hundemiljøet er det imidlertid først de siste 10 årene at det har tatt av, kanskje mest takket være den amerikanske tidligere delfintreneren, biologen og forfatteren Karen Pryor. Hun har skrevet flere bøker om praktisk bruk av operant betinging, eller klikkertrening. Sammen med Gary Wilkes dro hun tidlig på 90-tallet rundt i USA og holdt flere seminarer for hundeeiere, og dette var starten på en aldri så liten revolusjon.

Den raskt økende populariteten til klikkertrening hang også tett sammen med framveksten av internett. Via nettsteder og emaillister kunne hundeeiere over hele verden lese artikler av Karen Pryor, Bob Bailey og andre "klikkerpionerer". Hundeeiere i USA kunne daglig diskutere problemstillinger med andre klikkertrenere i Norge og Australia, på en måte som hadde vært utenkelig bare noen få år tidligere.

Hvis du går inn på internett og søker på "klikkertrening" (eller "clicker training") vil du i dag finne utallige hjemmesider, e-maillister, bøker og filmer om dette emnet.

Jaha, og denne vidundermetoden skal da liksom være løsningen på alle hundeeierens problemer. Nei, dessverre. Som med alle andre treningsmetoder avhenger resultatet først og fremst av din egen innsats og dine praktiske ferdigheter. Hvis du setter bestemor bak rattet på en racerbil går det ikke nødvendigvis spesielt fort. Men det blir litt lettvint å bare skylde på bilen…

Ålreit, men klikkertrening er som du sier verken nytt og revolusjonerende eller noen miralkur. Hvorfor skal jeg da gidde å lese ferdig denne boka? Svaret er ganske enkelt at klikkertrening har vist seg å være en meget effektiv og interessant treningsmetode som det kan være vel verd å sette seg inn i. Om du etterhvert vil gå for "100% klikkertrening" eller bare lære deg teknikken og legge den inn på repertoaret ditt sammen med dine andre metoder, er opp til deg selv å bestemme. Det eneste du risikerer ved å lese denne boka er å lære noe nytt!

Klikkertrening brukes i dag innen flere områder. Metoden er like godt egnet til å trene familiehunder til å gå pent i bånd og komme på innkalling som å lære inn avanserte lydighetsøvelser eller sirkuskunster. Klikkertrening brukes også innen brukshundtrening og agility. Til og med jakthundeiere har begynt å lukte på metoden. Det oppdages stadig nye bruksområder etterhvert som nye hundeeiere blir mer kjent med metoden.

Men hva er egentlig klikkertrening? Vel, på den tiden da bare Karen Pryor snakket om klikkertrening var det ganske enkelt å svare på det. Etterhvert som stadig flere hundeeiere begynte å bruke metoden var det imidlertid ikke til å unngå at metoden begynte å dele seg i forskjellige retninger. Noen fortsatte å klikkertrene etter "idealene" til Karen, mens andre plukket opp enkelte elementer fra klikkertreningen og blandet det inn i sine gamle metoder. Når en hundeeier idag sier at "jeg bruker klikkertrening" sier det derfor ikke nødvendigvis så mye om hvordan han trener i praksis. Vi starter derfor med en liten avklaring av hvordan vi velger å definere klikkertrening.

4 krav til "ekte klikkertrening":

Det er 4 ting som kjennetegner klikkertrening.

1. Fokus på å belønne riktig adferd

2. Hunden skal tilby adferder frivillig

3. Bruk av en betinget forsterker

4. Vi fokuserer på det vi kan se Vi skal nå gå litt nærmere inn på hvert av punktene.

1. Fokus på å belønne riktig adferd (positiv forsterkning)

I klikkertrening er vi ikke så opptatt av å "korrigere" hunden når den gjør "feil" eller ting vi ikke vil at den skal gjøre. Vi er mer opptatt av hele tiden å lete etter de små riktige tingene hunden gjør og belønne (forsterke) disse. Når en adferd blir forsterket vil hunden etterhvert gjenta adferden oftere. Hvis du er flink til å belønne når hunden gjør ting du liker, vil hunden etterhvert veldig ofte gjøre ting du liker. Det høres enkelt ut - og faktisk er det enkelt også!

Men hva med uønsket adferd? Man kan vel ikke få hunden til å slutte med å gjøre ugang ved å belønne den? Det høres jo helt naturstridig ut! Vel, det er ikke bare mulig - det er minst dobbelt så effektivt! Fokuser på hva hunden skal gjøre i stedet for hva den ikke skal gjøre. I stedet for å straffe hunden når den bjeffer kan du for eksempel belønne den med jevne mellomrom når den er stille. Når hunden får belønning for å være stille vil periodene uten bjeffing bli lengre og lengre. Og nødvendigvis vil periodene med bjeffing bli redusert tilsvarende. Du skjønner tankegangen?

Det gjelder å tenke litt "omvendt". For hver eneste pøbelstrek hunden din har fått på repertoaret kan du helt sikkert komme på minst én ting du heller vil at den skal gjøre. Drar i hunden din i båndet? Belønn den i stedet for å gå i slakt bånd! Er hunden din opptatt med å se på andre hunder hele tiden? Belønn når den ser på deg! Hopper hunden når den skal hilse? Gi den kun oppmerksomhet når den har alle fire beina i bakken!

Når du så har funnet ut hva du vil at hunden skal gjøre er det bare å belønne denne adferden mange nok ganger. Du vil ganske raskt se forandringen på hunden. Når du begynner å tenke på denne måten kan vi garantere deg at det åpner seg endel nye perspektiver, ikke bare når det gjelder hundetrening. Tenk gjerne også gjennom hvilke metoder du bruker når du vil ha barn, ektefelle eller arbeidskolleger til å gjøre som du vil også…

Men selv om vi mener det er mest effektivt å belønne når hunden gjør riktig, er det ikke dermed sagt at en klikkertrener aldri sier "nei!" eller setter grenser for hunden på andre måter hvis den gjør ugang. Når hunden din gjør noe galt, f.eks. stikker av, biter i gardinene eller er på vei opp på kjøkkenbenken skal du selvfølgelig ikke bare stå der som et brød og vente med å klikke til den hopper ned fra kjøkkenbenen igjen! Stopp den for Guds skyld med en gang! Dette har egentlig lite med "trening" å gjøre - det er håndtering av en akutt situasjon, eller "brannslukking" på godt norsk. Når brannen er slukket bør du imidlertid begynne å tenke på hvordan du skal lære hunden hva den skal gjøre i stedet for å bite i gardinene eller hoppe opp på bordet. Så slipper du å drive brannslukking resten av livet til hunden…

Så skill mellom trening og brannslukking - og pass på at du trener mye oftere enn du driver brannslukking! I planlagt innlæring og trening er det mest effektivt å belønne når hunden gjør riktig. Med positiv forsterkning går treningen mye raskere, du får en hund som liker å trene og man slipper alle ulempene som følger med kjefting, rykking i bånd og andre negative metoder.

2. Hunden skal tilby adferder frivillig

Dette kravet er etter vår mening det viktigste, og det er nettopp dette som gjør klikkertrening så utrolig moro - og effektivt. Tenk deg at du skal lære hunden din å sette seg. Hvis du har lest andre hundebøker har du kanskje hørt at du skal føre en godbit over hodet på hunden for å lokke den til å sette seg, eller kanskje presse ned baken til hunden i tillegg.

I klikkertrening gjør vi det mye smartere. Eller rettere sagt - vi gjør ingenting! Vi bare står klar med klikkeren i hånda og belønningen i lomma - og venter tålmodig. Når hunden frivillig setter seg klikker du og belønner. Neste gang vil hunden sette seg enda litt raskere. Vil du lære hunden å komme på innkalling? Klikk og belønn hver gang hunden tilfeldigvis kommer inn til deg! Snart vil hunden komme inn til deg mye oftere enn før.

Hunden din kan allerede både sitte, ligge, stå, springe, gå rolig, bære ting i munnen, bjeffe, være stille og mange andre ting. Jeg er sikker på at hunden din allerede gjør alle disse tingene flere ganger hver eneste dag! Hvis du vil lære hunden å gjøre disse tingene kan du starte med å klikke og belønne når hunden tilfeldigvis gjør det av seg selv. Når du belønner adferden vil hunden gjenta den oftere. Og når hunden etterhvert utfører adferden sikkert kan du ganske enkelt sette på en kommando for denne adferden (vi snakker mer om innlæring av kommandoer senere i boka).

I starten tar det ofte litt tid før hunden gjør ting frivillig. Men etterhvert som den finner ut at du ofte klikker og belønner når den tilbyr adferder vil den snart bli veldig mye flinkere til å prøve ting på eget initiativ. Den blir på en måte flinkere til å leke "tampen brenner". Skal jeg sitte? Ligge da? Ikke det heller? Snurre rundt? Yes! Manitu, så moro det er med slike hunder. Dette er livsglede i praksis! Enkelt? Ja! Effektivt? Jubettsja!

3. Bruk av en betinget forsterker

Her kommer endelig klikkeren inn i bildet. En betinget forsterker er noe som varsler at den virkelige belønningen er på vei (for eksempel godbiten, tennisballen eller noe annet morsomt). Klikkeren er en liten plastikkboks som lager en skarp klikkelyd. Når hunden har lært at denne lyden betyr at godbiten kommer, gir klikkeren meget klar informasjon til hunden. Med klikkeren kan du forsterke i nøyaktig riktig tiendels sekund, akkurat idet hunden går noen få skritt pent i bånd, akkurat idet den kikker på oss i stedet for på hunden som går på andre siden av gata, nøyaktig idet begge albuene er i bakken når hunden legger seg. Du kan med andre ord fortelle hunden nøyaktig hvilken adferd du vil at den skal utføre. Erfarne trenere vet hvor viktig denne "timingen" er for resultatet. Med bedre "timing" kan du redusere innlæringstiden med mange prosent.

Hvis du klikker akkurat idet hunden gjør som du vil, gjør det som regel ingenting at den virkelige belønningen (godbiten, ballen eller lignede) kommer først et par sekunder senere. Det er det som hunden gjorde akkurat idet den hørte klikket som vil "sette seg i ryggmargen" på hunden. Tenk gjerne på klikkeren som et fotoapparat!

En betinget forsterker kan imidlertid være mange andre ting enn klikkeren. Dette kommer vi tilbake til senere.

4. Vi fokuserer på det vi kan se

Har du noen gang lurt på hva som foregår inne i hodet på hunden din? På hva i all verden den fillebikkja tenker på når han ikke kommer når du roper? Jeg kan forsikre deg om at du er ikke alene om det. Mange hundeeiere analyserer seg grønne for å forstå seg på hundene sine. Problemet er bare at det er komplett umulig for oss å vite hva hunden tenker på. Hva som foregår der inne mellom ørene på hunden blir i beste fall kvalifiserte gjetninger og tolkninger (noe som i og for seg kan være riktig så interessant å diskutere over en kaffekopp med gode hundevenner).